Nominasjonsarbeidet
Foto: Nina Ophaug
Vi som står bak denne nominasjonen
ønsker å nominere både den utstrakte bunadbruken vi har i Norge, men også kunnskapen og håndverket som ligger bak tilvirking av bunader. Slik rommer nominasjonssøknaden et bredt spekter av bunader.
Bunad = kulturarv
I Norge bruker vi bunaden vår uavhengig av alder, kjønn, bosted og sosial status. Dagen over alle dager er 17. mai. I tillegg tar flere generasjoner bunaden på når det skal være feiringer og markeringer, slik som dåp, konfirmasjon, bryllup, dans, jubileer, og gravferder. Bunaden er også aktivt i bruk ved kappleik og konserter i folkedans-, og folkemusikkmiljøet.
Bunadbruken står sterkt i Norge i dag. Vi knytter den tett til vår kulturelle identitet og bunaden er sentral i vår kulturarv.
Foto: Leikarringen i BUL Oslo opp Karl Johan på 17.mai, Terje Svindseth
Hva vi nominerer
Bunadtradisjonen vår, både den allmenne bruken og den handlingsbårne kunnskapen om produksjon og tilvirking, fortjener anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag, Norsk Folkedraktforum, Norsk institutt for bunad og folkedrakt og Studieforbundet kultur og tradisjon ønsker å nominere bunadbruken i Norge til UNESCOs Representative liste over Immateriell Kulturarv. Vi vil vise det internasjonale samfunnet at vår levende bunadstradisjon er verdifull og verd å videreføre. Det ligger mye arbeid bak en bunad. Vi er urolige for at denne kunnskapen kan forsvinne. Tradisjonelt sett er det kvinner som har utviklet bunadene slik vi kjenner dem idag. Vi ønsker styrke arbeidet med å bevare håndverket og kunnskapen om bunadene.
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven har som formål å videreføre levende kulturarv, enten det er snakk om tradisjonelle trosforestillinger, tradisjonelt håndverk eller mattradisjoner. Det handler altså om tradisjoner og handlingsbåren kunnskap som praktiseres i dag, og som er viktige for folks opplevelse av identitet, kontinuitet og kultur.
Konvensjonen sier at for at noe skal være immateriell kulturarv, så må det være et kulturelement som bæres gjennom generasjonene, som er en del av samfunnet og som er betydningsfullt for menneskene i det samfunnet. Vi har valgt å nominere både måten vi bruker bunaden på og håndverket som ligger bak, fordi vi mener det henger tett sammen. Begge deler føres videre fra generasjon til generasjon, og blir betydningsfulle nettopp fordi den er i allmenn bruk.
I mars 2023 ble nominasjonssøknaden sendt fra Norge til UNESCO. For å komme i mål med denne nominasjonssøknaden var det viktig å opprette en dialog med bunadbrukere over hele landet. Innspillene vi har samlet inn gjennom samtalemøter og spørreundersøkelse dannet grunnlaget for nominasjonssøknaden. Vi har også utarbeidet formidlingsopplegg rettet mot barn og unge til bruk både i og utenfor skolen. Vi arbeider nå videre med informasjonsdeling og folkeopplysning gjennom ulike kanaler.
Last gjerne ned vår brosjyre og les mer om nominasjonsarbeidet.
Dette ønsker vi å oppnå
For den framtidige bunadbruken vår er produksjon og tradisjonshåndverk i Norge av stor betydning.
Vi som står bak denne nominasjonen, ønsker å arbeide for bedre vilkår og rammebetingelser for bunadtilvirkerne for å opprettholde fremtidig produksjon av bunader i Norge. Vi mener at det bør etableres gode offentlige utdanningstilbud og tilstrekkelig tilgang på læreplasser for drakt- og tekstilhåndverkere. Dette er nødvendige tiltak for å sikre den rike kunnskapen og de ulike tradisjonene som ligger i bunadtilvirkning.
I tillegg ønsker vi å bevisstgjøre den gjennomsnittlige bunadbruken hvilken verdi som ligger i kunnskapen om både bruk og håndverksteknikker knyttet til bunad. Å sikre tilgang til god informasjon, arbeide for videreformidling av kunnskap mellom generasjoner, samt spre bunadglede er viktig for prosjektet.
Av disse grunner ønsker vi å sette et nasjonalt og internasjonalt søkelys på den unike bunadtradisjonen i Norge. Ved å skrive inn bunadbruken i Norge på UNESCOs Representative liste over Immateriell Kulturarv, anerkjenner det internasjonale samfunnet og styresmaktene i Norge at bunadtradisjonen vår er verdifull og verdt å videreføre.
Utenlandsproduksjon
Mange av bunadene som selges i Norge i dag er produsert i utlandet. Etterspørselen av bunader er så stor at delproduksjon i utlandet synes uunngåelig. Det utdannes rett og slett for få bunadtilvirkere i Norge i dag til å møte etterspørselen etter bunad. Likevel er nok lavere produksjonskostnader og dermed mer fortjeneste, hovedårsaken til utflagging av produksjonen.
Utenlandsproduksjon er problematisk fordi kunnskapen om bunadtilvirkning flyttes ut av landet. I tillegg ser vi at utenlandsproduksjon ofte ender opp som masseproduksjon. For at masseproduksjon skal lønne seg, må enhetene som produseres være så like og enkle som mulig. Masseproduksjon fører altså med seg en forflatning og forenkling av bunadene våre, og dette er en større trussel enn utenlandsproduksjon i seg selv.
Hodeplagg fra Østfold
Foto: Torunn Elise Kveen
Foto: Anne Marte Før
Hva med koftetradisjonen?
I Norge har vi også en stor samisk befolkning med egne, ubrutte drakt-, og håndverkstradisjoner. Den samiske koftebruken er ikke en del av arbeidet med å nominere bunadbruken i Norge, da forhold knyttet til denne drakttradisjonen ivaretas av de samiske miljøene selv. I tillegg strekker den samiske drakttradisjonen og miljøene seg utover landegrensene.
Det kan være aktuelt å vurdere en egen nominasjonssøknad for den samiske tradisjonen, og dette er i så fall noe vi gjerne oppmuntrer til.