Synliggjøring og forankring
Foto: Roy Strandbakke
Nominasjonen skal representere den allmenne bunadbrukeren i Norge.
Derfor er synliggjøring og forankring av arbeidet særdeles viktig!
Satt på spissen er alle bunadbrukere i landet avsendere av nominasjonssøknaden. Det er ikke mulig å treffe hver enkelt bunadbruker personlig for å be dem signere søknaden, men gjennom prosjektet har vi ønsket å skape en så bred representasjon som mulig. Dette har vært gjort gjennom kunnskapsformidling, informasjonsdeling, dialog med ulike parter og støttespillere.
For å nå ut til så mange som mulig av tradisjonsbærerne, altså bunadbrukerne, har vi jobbet aktivt for å spre informasjon om både håndverket og bunadbruken gjennom både egne kanaler, støttespillere sine kanaler og offentligheten ellers.
Foto: Noregs Ungdomslag
Møteplasser
Å treffe folk flest for å snakke om bunad er viktig. Prosjektet benytter seg av de anledningene som finnes og jobber med å bli synlig også utenfor egne kretser og ‘det etablerte bunadmiljøet’.
Frå paneldebatten om bunaden og bærekraftsmerking i EU. F.v. debattledar Andres Lopez A (Vofo Innlandet), hovedinnleder Ingun Grimstad Klepp, Siv Elin Ånestad (Fremtiden i våre hender), Margrethe Haarr (Sp) og Jan Kløvstad (Folkeakademiet og Venstre).
Foto: Mona Husby / NU
Fagdagane i bunad og folkedrakt
Samarbeidspartnerne bak nominasjonsprosjektet samarbeider også om flere tiltak på bunadfeltet, blant annet Fagdagane i bunad og folkedrakt. Dette er en samling for bunadtilvirkere, bunadbrukere og andre bunadinteresserte som ønsker å bygge nettverk, få med seg faglige foredrag og delta på kurs.
Fagdagane i bunad og folkedrakt arrangeres årlig og ideen om å nominere den allmenne bunadbruken i Norge til UNESCO dukket opp nettopp på Fagdagane på Fagernes i 2017. Siden den gang har prosjektet informert og oppdatert fagdagsdeltakere om status for prosjektet.
Under Fagdagane i Oslo i 2020 holdet bunadnemnda i Rogaland Ungdomslag (bildet) et foredrag om deres arbeid med rekonstruksjon av kvinnebunad fra Ryfylke.
Arkivfoto: Noregs Ungdomslag
Arendalsuka
Hvorfor skal vi ta vare på den norske bunadbruken?
Under Arendalsuka 2021 gjennomførte vi et seminar med denne tittelen. Bjørn Sverre Hol Haugen gav oss på ledig og opplysende vis, innsyn i de ulike bunadskategoriene og ulike eksempler på disse. Knut Aastad Bråten ledet oss gjennom spennende samtale mellom innlederne Anja Cecilie Solvik, Bjørn Sverre Hol Haugen, Tone Eidsvold og Anette Trettebergstuen.
Vi ønsket å samle folk til en spennende samtale om hva bunaden betyr for oss med tanke på identifisering, tilhørighet, som festplagg og om hvilke situasjoner vi føler det er riktig å bruke den. Hvordan kan vi forplikte staten til å ivareta denne unike tradisjonen? Seminaret var et ledd i vårt arbeid med nominasjonen.
Hvor bærekraftig er nå bunaden, egentlig?
Under Arendalsuka i 2022 arrangerte prosjektet en paneldebatt med temaet “Hvor bærekraftig er nå bunaden egentlig?”. Bunaden står i fare for å havne på lista over lite miljøvennlige plagg. Er den tradisjonelle bunaden virkelig klimaskadelig, og bør den erstattes med en kopi laga av resirkulerte plastflasker? Innen utgangen av 2024 vil EU at alle produkter som skal selges i Europa skal merkes med miljøavtrykk som en del av det “grønne skiftet”. Her kommer norsk ull dårligere ut enn syntetiske fiber. Hva er vegen til en slik konklusjon? Disse spørsmålene, og mer, ble diskutert i denne paneldebatten.
Paneldebatten ble ledet av Anders Lopez fra VoFo Innlandet, Ingrun Grimstad Klepp stilte som hovedinnleder. Resten av panelet bestå av Siv Elin Ånestad (Fremtiden i våre hender), Margrethe Haarr (Sp), Jan Kløvstad (Folkeakademiet og Venstre), Camilla Rossing (Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt og Jon Tølløfsrud Ulberg (Husfliden Lillehammer).
Du kan lese om paneldebatten her. Om du ønsker å se debatten, finner du opptak av den her.
Variasjonene i den rekonstruerte kvinnebunaden fra Ryfylke er store.
Foto: Torunn Elise Kveen/Studieforbundet kultur og tradisjon.
Demokratiske arenaer
For frivillige organisasjoner er de demokratiske arenaene på både lokallagsnivå, fylkeslagsnivå og nasjonalt nivå viktige. Gjennom disse arenaene kan medlemmer sette kurs og bestemme hva slags arbeid organisasjonene skal prioritere.
Styremøter, landsrådsmøter, årsmøter, landsmøter, generalforsamlinger og andre demokratiske møteplasser i organisasjonene er et naturlig sted å informere om status for de prosjektene som organisasjonene driver med.
Siden nominasjonsprosjektet startet har “bunad til UNESCO” vært tema til diskusjon og informasjon på en rekke slike arenaer i våre organisasjoner.
Det er forresten lange tradisjoner for bunadbruk på disse møtene. I dag tas den kanskje helst fram på festmiddagen eller dansefesten.