Foto: Astrid Hansen Strandbakke
UNESCO og nominasjonsprosessen
Kulturarv er mer enn bygninger og monument.
Språk, utøvende kunst, dans, sosiale skikker, ritualer, tradisjonelt håndverk og praktiske ferdigheter knyttet til naturen er også en del av vår kulturelle arv.
17. oktober var det 20 år siden UNESCOs konvensjon for immateriell kulturarv ble vedtatt. I Norge trådte den i kraft i 2007. Konvensjonen er ment å fungere som supplement til UNESCO-konvensjonen om vern av verdens kultur-, og naturarv av 1972. Hensikten har vært å skape balanse mellom materiell og immateriell kulturarv.
Immateriell kulturarv er handlingsbåren kunnskap, som språk, utøvende kunst, ritualer, sosiale tradisjoner, håndverksteknikker og kunnskap om naturen. Denne kulturarven er sårbar i vår verden, med globalisering, konflikter og klimaendringer, og konvensjonen ble vedtatt for bedre å kunne beskytte den. I dag er kulturarv fra hele verden skrevet inn, fra portugisisk fado til kinesisk opera. Fra Norge finner vi blant annet sang- og dansetradisjonene fra Setesdal. I 2024 håper vi at den allmenne norske bunadbruken også får en plass.
Blide brudgommer i Akerdrakt og Rogalandsbunad.
Foto: Privat
Det er tre internasjonale lister knyttet til immateriell kulturarv;
1:
Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv(Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity):
Denne listen skal sikre at den immaterielle kulturarven blir mer synlig. Den skal også øke bevisstheten om betydningen av immateriell kulturarv, samt oppmuntre til dialog som respekterer konvensjonen. På denne lista er Bunadbruken i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis innskrevet.
2:
Liste over immateriell kulturarv med umiddelbart behov for vern (List of Intangible Cultural Heritage in Need of Urgent Safeguarding):
Denne listen skal gi oversikt over immateriell kulturarv som står i fare for å forsvinne, slik at man skal kunne utarbeide egnede vernetiltak for at kunnskap og praksiser skal videreføres.
3:
Fortegnelse over gode vernepraksiser (Programmes, projects and activities for the safeguarding of the Intangible Cultural Heritage):
Denne fortegnelsen skal gi oversikt over og spre informasjon om programmer, prosjekter og aktiviteter som sikrer videreføring av immateriell kulturarv og som på en god måte ivaretar denne konvensjonens prinsipper og målsetninger. Utviklingslandenes særlige behov skal tas i betraktning.
Pyntet i Bergensbunad.
Foto: Farideh Abdullahi Azar
Søknadsprosessen
Veien fram til innsendt søknad kan være lang. Man må hente inn dokumentasjon, spre informasjon og arbeide fram en grundig søknadstekst. Det er staten, ved Kultur- og likestillingsdepartementet som sender inn søknaden til UNESCO, på vegne av innbyggerne i Norge.
Kulturdirektoratet
Kulturdirektoratet har ansvar for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven og er Kultur- og likestillingsdepartementets fagorgan på feltet.
Kulturdirektoratet har laget en kunnskapsbank over levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap i Norge. Den er med på å synliggjøre mangfoldet av immateriell kulturarv vi har i landet, og øke kunnskapen om denne delen av kulturarven.
Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis ble sammen med 67 andre nominasjoner fra hele verden vurdert og godkjent for innskriving på UNESCO si liste over immateriell kulturarv i Paraguay i desember 2024.
Les gjerne mer om bunaden som immateriell kulturarv på Kulturdirektoratet sine sider.
Veien til innskriving:
-
1. Innsamling
Gjennom samtalemøter og digital spørreundersøkelse samler vi informasjon og meninger fra bunadbrukere over hele landet.
Foto: Ola Dybendal/Norges Husflidslag
-
2. Skriving
Prosjektlederne skriver søknaden basert på blant annet samtalemøtene, informasjonsmateriell som er gitt ut og annen statistikk.
Arkivfoto: Norsk institutt for bunad og folkedrakt
-
3. Vurdering
Det kan hende at Kultur- og likestillingdepartementet sender søknaden tilbake til oss for endringer. Det kan ta noen runder før de godkjenner søknaden. Det er først når Kultur- og likestillingsdepartementet godkjenner søknaden at den kan sendes til UNESCO.
-
4. Innsending
Etter at UNESCO har mottatt søknaden vil det ta to år før den blir behandlet i det store mellomstatlige komitémøtet.
Foto: Anne Marte Før
-
5. Innskriving
Vi håper at søknaden vår blir ferdig behandlet og innskrevet innen desember 2024.
Foto: Robert Landsem
Hjertelige gratulasjoner fra hele verden under UNESCO sitt 19. internasjonale møte for konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Foto: Torunn Elise Kveen.
Dette ønsker vi å oppnå
For den framtidige bunadbruken vår er produksjon og tradisjonshåndverk i Norge av stor betydning.
Vi som står bak denne nominasjonen ønsker å arbeide for bedre vilkår og rammebetingelser for bunadtilvirkerne for å opprettholde fremtidig produksjon av bunader i Norge. Vi mener at det bør etableres gode offentlige utdanningstilbud og tilstrekkelig tilgang på læreplasser for drakt- og tekstilhåndverkere. Dette er nødvendige tiltak for å sikre den rike kunnskapen og de ulike tradisjonene som ligger i bunadtilvirkning.
I tillegg ønsker vi å bevisstgjøre den gjennomsnittlige bunadbruken hvilken verdi som ligger i kunnskapen om både bruk og håndverksteknikker knyttet til bunad. Å sikre tilgang til god informasjon, arbeide for videreformidling av kunnskap mellom generasjoner, samt spre bunadglede er viktig for prosjektet.
Av disse grunner ønsker vi å sette et nasjonalt og internasjonalt søkelys på den unike bunadtradisjonen i Norge. Ved å skrive inn bunadbruken i Norge på UNESCOs Representative liste over Immateriell Kulturarv, anerkjenner det internasjonale samfunnet og styresmaktene i Norge at bunadtradisjonen vår er verdifull og verdt å videreføre.
Visste du?
-
UNESCO
UNESCO ble dannet i 1945 og er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization). UNESCOs mandat er å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme samarbeid mellom nasjoner innenfor de fire fagområdene.
-
DEPARTEMENTENE
Departementene har ansvar for Norges offisielle UNESCO-politikk
Utenriksdepartementet: norsk politikk i FN, inkludert UNESCO.
Klima- og miljødepartementet: Verdensarvkonvensjonen.
Kunnskapsdepartementet (koordineringsansvar for norsk UNESCO-arbeid): utdanning og vitenskap.
Kultur- og likestillingsdepartementet: blant annet UNESCOs konvensjon for bevaring av den immaterielle kulturarven.
-
KOMMISJONEN
Den norske UNESCO-kommisjonen dekker UNESCOs fire ansvarsfelt og kommisjonen er oppnevnt av Kunnskapsdepartemente. Kommisjonen fungerer som rådgiver for norske myndigheter og som et bindeledd mellom det sivile samfunn og norske myndigheter. De spiller også en viktig rolle i å synliggjøre UNESCO i Norge..
-
EN KONVENSJON
En Konvensjon = Er et juridisk dokument som forplikter statene som ratifiserer eller offisielt slutter seg til dokumentet på annen måte å gjennomføre de tiltakene som konvensjonen pålegger dem.
-
KONVENSJONEN
Konvensjonen = er et dokument som sier noe om hvordan medlemsstatene bør utforme og gjennomføre politikken eksempelvis på kulturarvsfeltet
-
RATIFISERE
Ratifisere = vil si at en stat forplikter seg til å følge, og dermed blir part til, en folkerettslig (mellomstatlig) avtale